Oppdag 3 nivåer av resiliens

Ordet «resiliens» eller «resilire» har sine røtter i latin og betyr egentlig «å sprette tilbake» eller «å trekke seg sammen». Det er som når du trykker på en gummiball, den spretter tilbake. Et lignende ord, «resistere», kan man oversette som «å stå imot». Innenfor industriell sammenheng beskriver «resilient» egenskaper til materialer som er elastiske eller tøffe nok til å kunne komme tilbake til sin opprinnelige form etter å ha blitt presset eller strukket. Sånn sett viser begrepet hvor godt et system kan takle både indre og ytre påkjenninger. Et resilient system kan håndtere utfordringer og press uten å miste sin egen integritet. Det er som en slags superhelt som tåler støtet og fortsetter å være sterkt!

Resiliens kan analyseres og vurderes ikke bare på individnivå, men også på team- og organisasjonsnivå.  

Vi vil gjerne introdusere deg for disse tre nivåene. 

 
Nivå 1: Hvor robust er du? Et blikk på individuell resiliens 

Ser man på individnivå, fokuserer det på individers resiliens. Det handler om ressursene en person bringer til bordet og hvordan de kan vokse for å komme seg gjennom kriser og utfordringer.  

Resilienskompetanse fremmer menneskers psykiske helse. Fordi de som er resiliente er motstandsdyktige og fleksible. Resiliente mennesker står stødig, forblir rolige og er i stand til å motstå stress.  

Men hva er de konkrete egenskapene til resiliente mennesker?  

1. Mulighetstenkere: Resiliente mennesker er mulighetstenkere. De ser på endringsprosesser og kriser som muligheter for endring.  

2. Stresstoleranse: Resiliente mennesker er bedre i stand til å motstå stress. De kan også takle større utfordringer. De blir ikke så raskt overbelastet og tåler også pressede situasjoner bedre.  

3. Sinnsro: Resiliente mennesker går gjennom livet med mer ro. Stressende og uforanderlige situasjoner aksepteres. De klarer også å trekke klare grenser for å unngå overbelastning.  

4. Fleksibilitet: Resiliente mennesker er mer fleksible. De klarer å håndtere nye situasjoner og plutselige hindringer gjennom kognitiv fleksibilitet.  

5. Emosjonell stabilitet: Resiliente mennesker står stødig, selv i møte med store utfordringer. Dette er viktig for å fullføre planer og finne tilbake til sin egen vei ved utfordringer.  

Nivå 2: Bygg resiliens i teamet ditt 

Ved definering av teamresiliens skiller vi mellom ressurser og prosesser. Et resilient team kommer seg raskere etter kriser eller andre utfordringer. Det vet når ressursene ikke samsvarer med kravene og kan raskt justere dem.

Hva kjennetegner resiliente team?

De er tilpasningsdyktige

Resiliente team har evnen til å reagere effektivt og tilpasse seg et skiftende miljø og/eller utfordrende forhold, samtidig som de er proaktive.

De er smidige

Resiliente team viser en forhøyet grad av tilpasningsdyktighet. De kan også håndtere større utfordringer. De blir ikke like raskt overbelastet og tåler press bedre når de jobber sammen.

De er motstandsdyktige

På sitt beste identifiserer de trusler og muligheter før de faktisk materialiserer seg. Dette gir dem muligheten til å møte nye utfordringer forberedt og med sikkerhet om seier.

De er fleksible

Resiliente team viser større fleksibilitet. De mestrer nye situasjoner og uforutsette hindringer gjennom kognitiv fleksibilitet.

De har et høyt nivå av emosjonell stabilitet

Resiliente team lar seg ikke distrahere, selv når de møter motgang. Dette er avgjørende for å følge planer og for å «finne tilbake» når de møter motstand og kommer ut av kurs.

Nivå 3: Hvordan kan organisasjons resiliens utvikles? 

Det tredje nivået for resiliens er organisasjonsresiliens. Her ser vi på resiliens i hele organisasjonen. 

Men hvilke faktorer bestemmer hvor resilient en organisasjon er? Et vanskelig spørsmål, som også ble tatt opp av en gruppe eksperter fra International Organization for Standardization ISO. Den har undersøkt, oppsummert, evaluert og fortettet alt om organisasjonsresiliens. Resultatet er ISO-standarden «ISO 22317:2017 Security and resilience – Principles and attributes». 

Publisert i mars 2017, gir denne ISO-standarden et rammeverk for å hjelpe organisasjoner med å fremtidssikre virksomheten sin ved å beskrive nøkkelprinsippene, egenskapene og aktivitetene, samt evalueringen av resiliensfaktorer. Standarden ser på aspektene som kan styrke resiliens og tilpasningsevne i en organisasjon. 

De 9 faktorer som gjør organisasjoner resiliente: 

1. Levende visjon og mål,  

2. sterke av markedsrelasjoner,  

3. myndiggjørende lederskap,  

4. kulturbygging,  

5. kunnskapsdeling,  

6. sikre ressurser, 

7. samhandling på tvers av disipliner,  

8. kontinuerlig forbedring og 

9. proaktiv endring.  

Hver organisasjon bør finne sin egen måte å håndtere vanskelige problemer på. Likevel kan ISO-standarden være en nyttig pekepinn for forskjellige tilnærminger som gjør bedrifter mer resiliente. Den gir konkrete råd om hvordan man kan styrke organisatorisk resiliens innenfor 9 områder eller faktorer.

Det er en direkte avhengighet mellom styrken og effektiviteten til hver enkelt ansatt og resiliensen til en organisasjon som helhet. Derfor er både organisatorisk resiliens, team resiliens og styrking av resiliens og fleksibilitet hos menneskene som utgjør organisasjonen av stor betydning. Lederen har en sentral rolle å spille ved å fremme sin egen resiliens, støtte resiliensen til sine ansatte og team, og fokusere på organisasjonen som helhet.  

Ingen enkel oppgave – en systematisk tilnærming er nødvendig. 

Opprinnelig blogpost hentet fra www.blog.persolog.com
Oversatt av, redigert og tilpasset norske forhold av Persolog Norge as