«Vi kan ikke stoppe vinden, men vi kan bygge vindmøller.»
Tysk ordspråk
Det går ikke alltid som vi hadde tenkt.
Vi kan ikke forhindre at enkelte bedrifter møter helt nye utfordringer som følge av pandemien, eller at folk mister jobben på grunn av digitalisering. Etter pandemien vil det komme nye kriser. Endringer skjer raskere og raskere.
Vi kan ikke hindre vinden i å blåse. Men det vi kan gjøre er å finne ut av hvordan vi som organisasjon skal håndtere denne vinden. Vi kan la den knekke oss, klage på den, vente til bedre vær kommer – eller vi kan bruke denne vinden til vår egen fordel.
Hvordan?
Ved å bygge vindmøller!
Men hvordan kan vi lykkes i å bruke vinden? Og hvordan kan vi frigjøre ressursene vi trenger for å bygge vindmøller?
Svaret er ORGANISATORISK RESILIENS!
Hva er konseptet organisatorisk resiliens?
De siste årene har temaet indre motstandskraft beveget seg mer og mer inn i offentlig fokus: På den ene siden i barne- og ungdomsopplæringen, og på den andre siden tar temaet stadig større plass også i voksenopplæringen. Etter hvert har ordet resiliens blitt mer og mer populært.
Ordet «resiliens» eller «resilire» er opprinnelig latinsk og betyr «å slå tilbake, sprette tilbake, «, men også «å trekke seg sammen, krympe.» Et beslektet ord, ‘resistere’, kan oversettes som «å motstå». I industrien beskriver resilient materialegenskaper som elastisk eller ubrytbar og brukes til å beskrive evnen et materiale har til å gjenskape sin opprinnelige form etter å ha blitt deformert av trykk eller spenning. Begrepet illustrerer derfor toleransen et system har for interne eller eksterne feil og påkjenninger. Et resilient system kan kompensere for, eller tåle irritasjoner, samtidig som det opprettholder sin egen integritet.
Men hvordan kan organisatorisk resiliens utvikles?
Et vanskelig spørsmål, som også ble tatt opp av en gruppe eksperter fra International Organization for Standardization ISO. Gruppen har undersøkt, oppsummert, evaluert og fordypet seg i alt om organisatorisk resiliens. Resultatet er ISO-standarden «ISO 22317:2017 Security and resilience – Principles and attributes».
Publisert i mars 2017, gir denne ISO-standarden et rammeverk for å hjelpe organisasjoner med å sikre fremtiden for virksomheten sin ved å beskrive nøkkelprinsippene, egenskapene og aktivitetene, samt evalueringen av resiliensfaktorer. Standarden ser på aspektene som kan styrke resiliens og tilpasningsevne i en organisasjon.
Disse kjerneprinsippene handler om å hjelpe organisasjoner med å utvikle rammer og en kultur som støtter resiliens. Det handler også om å bygge på eksisterende former for risikostyring for å ha felles verdier og bevissthet om skiftende kontekster, samtidig som det støttes av sterkt og myndiggjørende lederskap.
Hver organisasjon bør finne sin egen spesifikke løsning på komplekse utfordringer. Men ISO er en god rettesnor for de ulike tilnærmingene som kan hjelpe organisasjoner til å bli mer resilient. Den gir konkrete anbefalinger for å fremme organisatorisk resiliens på ni handlingsfelt eller faktorer.
De 9 faktorene for organisatorisk resilines – hvordan ruste organisasjonen din for fremtiden
Vi vil gjerne introdusere deg for de 9 faktorene for organisatorisk resiliens nedenfor.
Hvor er din organisasjon?
Levende visjoner og mål: «Start with why» – Alle har nok hørt at organisasjoner trenger en visjon, et «hvorfor» for sin eksistens. Og det er det den første faktoren for organisatorisk resiliens handler om. Levende visjoner og mål betyr at en felles visjon og felles mål former tankene og handlingene til en resilient organisasjon. Visjon og mål kommuniseres entydig og på tvers av alle nivåer i hierarkiet. De reflekteres jevnlig over og tilpasses etter behov. Alle vet hvor organisasjonen er på vei, ikke bare i teorien, men og i praksis.
Styrking av markedsrelasjoner: En resilient organisasjon ser forbi sin egen nese. Den former sin kontekst aktivt og samarbeider med partnere som deler de samme visjonene og verdiene. Styrking av markedsrelasjoner betyr at en resilient organisasjon holder et permanent øye, ikke bare med seg selv, men også med konteksten den opererer i. Kunderelasjoner dyrkes, konkurrenters handlinger analyseres, markedsutviklingen registreres og strategiske tiltak tilpasses deretter. Dette øker handlingsrommet og påvirkningsmuligheter utnyttes.
Myndiggjørende lederskap: Oppmuntrende, støttende og feiltolerante ledere, samt en lederkultur som tar tak, selv i usikre tider, styrker organisasjonens resiliens. Å utøve myndiggjørende ledelse betyr at ledelse i en organisasjon er basert på integritet, effektivitet og tillit. Ledere er i stand til å handle og gi veiledning selv i usikre tider. Ansatte oppfordres til å ta ansvar og delta aktivt i beslutningsprosessen. Dette skaper grunnlag for ledelse som ikke bare kan sees på som myndiggjørende, men også som muliggjørende, spesielt i tider med store endringer.
Bygge kultur: Å støtte hverandre, endringskultur, forpliktelse til felles verdier og tro og positive holdninger gjør en organisasjon mer resilient. En slik kultur fremmer åpen kommunikasjon om identifiserte muligheter og trusler, kreativitet og innovasjon. Å skape kultur står for å sikre at grunnleggende oppfatninger og verdier i organisasjonen er kjent og delt av alle, og at de er godt forankret i hver enkelt.
Kunnskapsdeling: «Deling er omsorg» – Kunnskapsdeling betyr at kunnskap og informasjon deles effektivt og systematisk slik at alle i organisasjonen får utbytte av den. Dette skaper prinsippet om delt beste praksis, som forhindrer at kunnskap, ferdigheter og erfaring går tapt eller begrenses til enkeltområder i organisasjonen. Slik sett er kunnskap og informasjon anerkjent som en betydelig ressurs som skapes, bevares og brukes gjennom målrettede strategiske tiltak. Bedriftens resiliens økes når kunnskap distribueres og brukes der det er hensiktsmessig. Det oppmuntres til å lære av hverandre og lære av erfaring.
Sikre ressurser: «Vi har det vi trenger» – En resilient organisasjon vurderer rutinemessig ressursene sine, utvider dem kontinuerlig og bruker dem lønnsomt. Ansatte støttes i sin utvikling og brukes der det trengs mest. Teknologi og økonomiske ressurser brukes til å forbedre arbeidsprosesser, adressere svakheter og sikre organisasjonens evne til å handle når uforutsette hendelser inntreffer.
Tverrfaglig samarbeid: «Sammen blir vi bedre» – I resiliente organisasjoner er ulike lederdisipliner handlekraftige og utvikles hele tiden. De koordinerer og samarbeider med hverandre og er i stand til å jobbe godt koordinert som svar på aktuelle hendelser i organisasjonen. Sammen innretter de seg etter organisasjonens strategiske mål. Dette skaper et tverrorganisatorisk nettverk som ser på og støtter organisatorisk resiliens fra flere perspektiver.
Kontinuerlig forbedring: «Litt bedre hver dag» – Kontinuerlig forbedring betyr at en resilient organisasjon evaluerer sine handlinger og resultater for å lære av erfaring, identifisere muligheter og overvinne hindringer. I denne sammenheng er kontinuerlig forbedring et prinsipp som implementeres på alle nivåer. Prosesser, strategier og mål reflekteres, analyseres og optimaliseres jevnlig. Transparente tilbakemeldinger er en del av bedriftens daglige rutine. Alle sliter med spørsmålet «Hvordan kan vi gjøre dette enda bedre?»
Proaktiv endring: Klar for endring – en resilient organisasjon har evnen til å administrere og til og med forutse endringer. Organisasjonens resiliens økes når den forbereder seg på endringer eller plutselige og uventede hendelser. Dermed er en resilient organisasjon i stand til å reagere raskt, fleksibelt og smidig for å endre eller til og med forutse det. I en verden hvor endring er det eneste konstante, er denne evnen av stor betydning.
Opprinnelig blogpost hentet fra www.blog.persolog.com
Oversatt av og tilpasset norske forhold av Persolog Norge as
persolog® har utviklet en modell for å analysere organisasjonens resiliens faktorer basert på de 9 faktorene i ISO standarden. Sjekk ut vår sertifisering i bruk av denne modellen og læreverktøy utviklet for å jobbe med hver og en av de 9 faktorene.
Legg igjen en kommentar